Fiskernes samfunnsoppdrag – og samfunnsbidrag

Norsk villfisknæring er en suksesshistorie og en viktig forutsetning for det er fiskesalgslagsloven

Norsk villfisknæring er en suksesshistorie. En av årsakene til dette er at vi bor i et demokratisk land med en rimelig grad av forutsigbare rammevilkår. Et slikt stabilt rammevilkår har vært fiskesalgslagsloven som har sine røtter tilbake til 1936. Gjennom denne lovreguleringen har norske fiskere blitt tildelt et privilegium, enerett på førstehåndsomsetning av fisk.

I pelagisk sektor har fiskerne valgt å organisere omsetningen gjennom Norges Sildesalgslag. Denne eneretten til førstehåndsomsetning har stor verdi for fiskerne. Min påstand er at det også har stor verdi for samfunnet forøvrig.

Fiskerne har ikke fått denne eneretten til førstehåndsomsetning gratis. Med dette privilegiet følger det helt klare plikter som er nedfelt i fiskesalgslagsloven. Lovens formål er å «medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket.»

Sildelaget oppfatter lovteksten slik at vi skal bidra til å maksimere verdiskapingen på fisken som omsettes gjennom salgslaget samtidig som vi bidrar til god ressurskontroll. Dette er to klare samfunnsoppdrag som Stortinget har gitt fiskesalgslagene.

Dette er oppdrag som fiskerne tar på største alvor. I Sildelaget mener vi at fiskerne oppfyller sitt samfunnsoppdrag om «samfunnsøkonomisk lønsemd» ved å maksimere verdiskapingen gjennom den organiserte markedsplassen der Sildelaget garanterer for like konkurransevilkår for alle aktører. At fiskerne i veldig stor grad velger auksjonsomsetning som omsetningsform gjør at vi har fri konkurranse om råstoffet, og at den mest betalingsvillige kunden får tilgang på råstoffet. På denne måten maksimeres verdien på fisken som høstes.

Fri konkurranse om råstoffet gir også de rette signalene til markedsaktørene for en best mulig langsiktig tilpasning og lønnsomhet. Resultatene av hvordan vi har organisert førstehåndsomsetningen av pelagisk fisk i Norge er tydelige. Vi har god lønnsomhet i flåten og den mest konkurransedyktige pelagiske industrien i Nordøst-Atlanteren.

Samtidig er vi klar over at markedsplassen må utvikles videre i tråd med rammebetingelser og utviklingstrekk både på sjø- og landsiden. - Så er da også lovgrunnlaget regelmessig blitt revidert og modernisert i samråd med næringen. Fiskerne ønsker et tett og godt samarbeid både med kjøperne og myndighetene for å få til dette.

Ressurskontrollen er fiskernes andre samfunnsoppdrag som er nevnt i lovens formålsparagraf. Av Sildelagets ca. 40 årsverk er over 14 dedikert til ressurskontroll. Dvs. at hver tredje ansatt i Sildelaget arbeider med ressurskontroll. Denne ressurskontrollen finansieres av fiskerne selv. Vi har en kontrollavdeling med 5 inspektører og en leder. I 2018 gjennomførte våre inspektører nærmere 600 landingskontroller og kontrollerte mer enn 10 % av alt pelagisk råstoff som ble landet i Norge. Inspektørene var også tilstede i Danmark under matjessesongen og på Island under loddefisket der. Vi kontrollerer alle sluttsedler, og vi gjennomfører kvotekontroll for alle norske fartøy som omsetter gjennom Sildelaget. Vi har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet, Kystvakten og andre offentlige kontrollmyndigheter.

Nå venter fiskerne i spenning på hvilke forslag som kommer fra det offentlig oppnevnte fiskerikontrollutvalget i løpet av året. Jeg er likevel overbevist om at Sildelagets ressurskontroll gjennomføres på en svært ressurseffektiv måte, og at det er vanskelig å tro at vi kunne fått «mer ressurskontroll for pengene» ved at denne jobben ble utført av andre.

Det kan kanskje her være nyttig å minne om at tallrike delegasjoner fra hele verden kommer til Norge for å sette seg inn i våre systemer. De imponeres over effektiviteten, de lave kostnadene og det gode samarbeidet salgslagene har med myndighetene. Samlet har dette gjort Norge til verdens beste forvalter av havets ressurser (to FN-rapporter).

Min påstand er derfor at fiskesalgslagslovens samfunnsoppdrag ivaretas på en svært god måte av fiskerne gjennom Sildelaget og de andre salgslagene.