Det årlige møtet i partssamarbeidet for sjømatnæringen ble avholdt hos Tolletaten i Bergen 14. oktober 2025. Møtet samlet representanter fra offentlige etater og organisasjoner i sjømatnæringen. Deltakerne vedtok tre satsningsområder som partssamarbeidet skal arbeide med i løpet av 2026:

1. Arbeide med arbeidsavtaler og AA-register samt oppfølging av det pågående arbeidet med innføring av mannskapslister.
   
   
2. Fortsette arbeidet med utredning av automatiske vekt- og veiesystemer, samt kameraovervåkning på mottaksanlegg.
   
   
3. Kartlegge og iverksette opplæringstiltak og holdningsskapende arbeid for å bidra til rettferdige konkurransevilkår og et anstendig arbeidsmiljø.

Partssamarbeidet er et forum for samarbeid mellom myndighetene, sjømatnæringen, og organisasjonene. Målene er å styrke etterlevelse av regelverk, å sikre ryddige konkurransevilkår i sjømatnæringen og å fremme et godt og anstendig arbeidsmiljø. Tre hovedpunkter stod på agendaen for årets møte i Bergen:

1. Signering av revidert samarbeidsavtale for Partssamarbeidet
   
   
2. Presentasjon og gjennomgang av rapporten «Rapport om mulige forebyggende tiltak i regi av Partssamarbeidet i sjømatnæringen»
   
   
3. Forankre videre satsing for 2026

Rapporten er resultatet av en arbeidsgruppe nedsatt etter fjorårets møte, med mandat om å identifisere utfordringer og foreslå tiltak for å styrke forebyggende arbeid i sjømatnæringen. Gruppen har kartlagt sårbarheter og presentert konkrete forslag til forbedringer.

Nå skal arbeidsgrupper jobbe videre med kartlegging, analyse og iverksettelse av tiltak. Arbeidet skal følges opp med statusmøter og videre rapportering gjennom 2026.

Under det årlige møtet var det bred enighet om at tett dialog og godt samarbeid mellom næringen, organisasjonene og offentlige myndigheter er avgjørende for å lykkes med målene. Partssamarbeidet ble trukket frem som en nøkkelarena for å sikre rettferdige konkurransevilkår, etterlevelse av regelverket og en seriøs og bærekraftig sjømatnæring.

Disse deltar i partssamarbeidet for sjømatnæringen:

•           LO

•           Norges Fiskarlag

•           Norges Kystfiskarlag

•           Norsk Sjømannsforbund

•           Norsk Villfisk

•           Sjømat Norge

•           Sjømatbedriftene

•           Arbeidstilsynet

•           Fiskeridirektoratet

•           Mattilsynet

•           Skatteetaten

•           Sjøfartsdirektoratet

•           Tolletaten

For mer informasjon, kontakt:

Remie Bjørge

Tolloverinspektør, Tolletaten

remie.bjorge@toll.no

Norsk Villfisk viser til høringsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet med vedlagt rapport fra utvalg for grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Norsk villfisknæring er ei suksesshistorie. Næringen høster av bærekraftige fiskebestander, og norsk fisk er ettertraktet i sjømatmarkedene verden over. Eksportverdien har økt med 60 prosent gjennom de siste 10 år, og nådde ny rekord også i 2021 med over 35 mrd. kr. Fiskerinæringen er lønnsom og subsidiefri, og den skaper store ringvirkninger for industri og servicenæringer langs kysten.

Utvalgsrapporten viser at en betydelig del av norsk villfisk bearbeides i Norge. Av hvitfisk bearbeides om lag 50 prosent. Samtidig har bearbeidingsgraden av sild økt betydelig gjennom de siste årene og er nå kommet opp i hele 70 prosent. Utvalget synes å mene at andelen av villfisk som bearbeides ville være høyere dersom det vertikale skillet mellom sjø og land gjennom deltakerloven og fiskesalgslagsloven hadde vært fjernet. Denne konklusjonen er det ikke grunnlag for. I laksenæringen, som står fritt til å organisere verdikjeden slik de ønsker, var bearbeidingsgraden på 22 prosent i 2020, altså vesentlig lavere enn i villfisksektoren. 

Hovedutfordringene med å øke graden av bearbeiding i Norge er et høyt kostnadsnivå og handelsbarrierer for produktene.

Utvalget går gjennom utviklingstrekkene i sjømatindustrien og viser at produksjon av fiskemel og fiskeolje har gitt gode resultater samtidig som lønnsomheten samlet for produksjon til humant konsum er svak. Det er gledelig at deler av fiskeindustrien gjør det veldig bra. 2021 tegner for eksempel til å bli det beste året noensinne i pelagisk sektor. Det har vært mange etableringer også i hvitfiskindustrien de siste fem årene, og det har vært investert flere milliarder kroner i nye og eksisterende anlegg. Dette viser at det er fremtidstro i næringen.

I fiskeriene er totalt tilgjengelig råstoff gitt av bestandssituasjon og kvoter. Nyetablering og kapasitetsøkning i landindustrien vil derfor nødvendigvis måtte medføre økt konkurranse, og dermed reduserte marginer. Dette skyldes ikke omsetningssystemet, og kan ikke bøtes på ved å flytte lønnsomhet fra sjø til land. Vi oppfatter at utvalget i liten grad tar denne forklaringen innover seg, og i stedet leter etter andre forklaringer på svak lønnsomhet, og da særlig i rammebetingelsene knyttet til flåten og førstehåndsomsetningen.

Rapporten inneholder 32 tiltak som i varierende grad vurderes å ha betydning for økt bearbeiding, verdiskaping og arbeidsplasser. Salgslagene konsentrerer seg i hovedsak om å kommentere de tiltak som berører vår virksomhet.

Les hele høringssvaret med tiltak under:

Forvaltningen av den norske villfisken er en suksesshistorie. De fire første månedene i år ble det satt ny omsetningsrekord selv om kvoter og oppfisket kvantum går noe ned. Norsk fisk er etterspurt over hele verden og betales med historisk høye priser. Det gir store ringvirkninger for svært mange kystsamfunn og enorm verdiskaping for Norge.

Nylig ble det avholdt et seminar i Tromsø, hvor dekningen i fiskerimediene i alle fall gir inntrykk av at situasjonen er svartere enn natten i norsk fiskerinæring. Det er ikke riktig. Det går faktisk riktig godt.

Så vet vi at deler av industrien har utfordringer, mens andre deler av industrien leverer gode resultater. Engasjementet for å skape helårlige arbeidsplasser og for å utnytte villfiskressursen på best mulig måte, deler vi alle. Men utviklingen av næringen må bygge på den modellen som har brakt oss dit vi er i dag. Den bygger på tre viktige pilarer:

1. Prioritering av midler til ressurskartlegging, for å ha best mulig grunnlag for kvotefastsetting, både på arter vi forvalter alene og sammen med andre nasjoner.

2. Samspill mellom politiske og kommersielle mål, som bygger på strenge reguleringer og kommersielle vurderinger. Slik tar vi vare på ressursen, fordeler den rettferdig, gjør den tilgjengelig i åpne markeder til riktig pris. Det har gitt en subsidiefri fiskerinæring bygd på denne norske modellen.

3. Et utstrakt samarbeid mellom myndighetene og næringen, også i internasjonale forhandlinger, samt et godt samarbeid mellom de ulike aktørene innad i næringen, fra flåten via industrien til salgsleddet, for å sikre størst mulig verdiskapning og ringvirkninger, i små og store kystsamfunn langs norskekysten.

Havressursloven, deltakerloven og fiskesalgslagsloven har tjent norsk villfisknæring godt. Det er viktig og betryggende at brede politiske flertall på Stortinget med jevne mellomrom bekrefter at disse ligger fast, uavhengig av regjeringskonstellasjoner. Det er ikke et problem. Det er uttrykk for stabile, langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

At deler av verdikjeden ikke er lønnsom nok, har mange årsaker. En av disse er kapasitet og struktur i industrileddet sett opp mot tilgang på råstoff. Andre årsaker er det høye norske kostnadsnivået og handelsbarrierer. Man løser ikke disse utfordringene ved å flytte lønnsomhet fra én del av næringen til en annen.

Skal vi utvikle verdens fremste villfisknæring videre, kreves det samarbeid tvers gjennom hele verdikjeden, ikke gjentatte angrep på fundamentale prinsipper og stadige tvistesaker.

Landets rundt 11 000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene. Norsk Villfisk er sammenslutningen av alle fiskesalgslagene i Norge, og vår oppgave er blant annet å sikre at omsetningen skjer gjennom ryddige og effektive markedsplasser, og at konkurransen foregår på like vilkår. Dette tjener også fiskeindustrien på land stort på.

Bærekraftig forvaltning av villfisken er hele grunnlaget for verdiskapningen, både i fiskeflåten og i resten av verdikjeden. Dokumentasjon av ressursuttaket er et av hovedformålene i fiskesalgslagsloven, og dette tar fiskesalgslagene på største alvor.

Skal vi utvikle verdens fremste villfisknæring videre, kreves det dialog og samarbeid mellom engasjerte parter i verdikjeden som respekterer hverandre og hverandres utgangspunkt.

Konkurransen står ikke mellom fiskerne og industrien på land. Nei, den står ute i markedene. Der må en samlet norsk sjømatnæring vinne verdensmesterskap hver eneste dag.

Det lykkes vi bare med om vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode.

Kronikk av  Sveinung Flem, Svein Ove Haugland, Paul Oma, Kjell-Arild Tøfte, Bjørn Kvalheim, direktører i de fem salgslagene i fiskerinæringa.

Gratulerer med dagen, alle kvinner. Særlig til de modige, dyktige kvinnene vi har i norsk fiskerinæring. I anledning kvinnedagen den 8. mars har vi et tydelig løfte: Vi skal ta oss sammen, skape endring og bidra til et større mangfold i fiskerinæringa.

For fiskerinæringa har kvinner i mange hundre år hatt stor betydning, helt fra tiden der kystkvinnene hadde ansvar for hus og heim mens fedre og sønner var på havet, til i dag der vi ser at kvinnene stadig bryter barrierer for selv å ta roret.

Det siste året har det vært en skikkelig oppvask i fiskerinæringa. Tøffe, modige kvinner har stått fram og fortalt om en ukultur og dårlige holdninger som har bidratt til at kvinner ikke har blitt rekruttert inn i næringa, verken om bord i båtene eller i styrerommene. Det er ingen tvil om at fiskerinæringa ikke har klart å holde takten til samfunnet rundt oss. Vi har ikke levd opp til krav og forventninger til hvordan folk skal behandles i et moderne samfunn.

Alle har et ansvar for at det skal være bra å jobbe som fisker. Mannskap på båtene, rederiene, Norges Fiskarlag, andre fag- og interesseorganisasjoner - også fiskesalgslagene. Det siste året har vært en kraftig vekker for oss alle sammen.

Vi i Norsk Villfisk, som gjennom våre fem fiskesalgslag omsetter all fisken som kommer på land i Norge, skal også ta et tydelig ansvar for et ryddig og mangfoldig arbeidsliv. Det handler om både holdningsarbeid og konkrete endringer.

Det peker i riktig retning

Først er det viktig å understreke at det er mye som går i riktig retning, også i norsk fiskerinæring. I salgslagene har vi jevn kjønnsbalanse blant ansatte, og i Norges Råfisklag utgjør kvinner i ledende stilling hele 45 prosent.

Det skjer stadig små endringer av stor betydning for næringen. I 2018 ble det tillatt at kvinnelige fiskere i åpen gruppe, fikk adgang til å benytte leieskipper før og etter fødsel, sånn at de fikk gjennomført fødselspermisjonen sin uten å måtte bekymre seg for å miste adgangen til fisket etterpå.  Fra 2022 er det tildelt egne rekrutteringskvoter for kvinner, like mange som for menn.

Representasjon

Selv om vi har et godt mangfold blant de ansatte i fiskesalgslagene, er det en kjensgjerning at styrerommene er fylt opp av menn. Vi må innrømme at vi i alt for lang tid har lent oss på at i underkant av én prosent av alle fiskerne i Norge er kvinner, og at det i vedtektene står at de som skal velges, må være aktive fiskere, som fisker for et minimumsbeløp i året.

Vårt klare mål er at dette enfoldet skal ta slutt. Vi har derfor satt i gang en rekke tiltak for å bedre mangfoldet og sikre at styrene våre gjenspeiler et større mangfold av befolkningen enn de gjør i dag.

Omfattende vedtektsendringer

Vi har foreslått omfattende endringer av vedtektene våre, for å sikre at kvinner skal bli representert. Ett eksempel er at Sildesalgslaget vil arbeide for at minimum 6 av 60 valgte utsendinger må være kvinner for at årsmøtet skal godkjennes, og at minimum 1 av 11 fiskervalgte styremedlemmer må være kvinne. Lignende endringer er også foreslått i de andre salgslagene, med mål om at kvinner skal være representert i styrene og årsmøter.

Vi vet at rundt ti prosent representasjon verken er imponerende eller revolusjonerende. Men det er en start fra dagens nivå. Vi skal jobbe videre de neste årene for å sikre et større mangfold i fiskerinæringa. Vi forvalter fellesskapets ressurser på bakgrunn av tillit vi får fra fellesskapet. Den tilliten skal vi forvalte godt.

Organisasjoner i endring
I tillegg til å endre vedtektene vil summen av flere andre tiltak også bidra til å styrke mangfoldet. Blant annet har flere av salgslagene endret de etiske retningslinjene, og sørget for at mangfold, likestilling og inkludering er tatt inn. Et annet eksempel er at Sildesalgslaget har satt i gang en vervekampanje for å få inn de kvinnene som ikke er medlem hos oss i dag, men som kan og bør være det.

Fiskesalgslagene er delegert forvaltningsoppgaver fra staten. For å ivareta disse oppgavene på best mulig måte, må vi også sikre oss en kompetanse i styrene som gjenspeiler de oppgavene vi forvalter på vegne av fellesskapet. Den kompetansen finner vi like gjerne hos kvinner som hos menn.

Samarbeid med FHF for å sikre mer kunnskap om kvinner i næringa
Vi har sendt en henvendelse til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) for å gjennomføre en undersøkelse av kvinners motivasjon for å delta i organisasjonsarbeid i fiskerinæringen.

Henvendelsen kom på bakgrunn av en enighet mellom Norsk Villfisk, Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening. FHF har sagt at de skal prioritere dette arbeidet, og denne kunnskapen vil være viktig for oss i arbeidet med mangfold og representasjon i næringa fremover.

Flere kvinnelige fiskere
I dag hyller vi de dyktige, modige kvinnene som har gått foran for å skape endring. Antallet kvinnelige fiskere har fortsatt å øke de siste årene. Det har skapt behov for endringer i ei næring som har vært forbeholdt menn. Nå er det vår tur til å ta ansvar for sikre at den fantastiske fremtidsnæringen – fiskerinæringen – gjenspeiler det samfunnet vi lever i.

Med vennlig hilsen

Norsk Villfisk

Sveinung Flem
Svein Ove Haugland
Paul Magnus Oma

Bjørn Kvalheim
Kjell-Arild Tøfte

Veilederen er utarbeidet sammen med representanter for Sjømat Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Sjømatbedriftene.

I all hovedsak omhandler denne standarden veiledning for hvordan fiskeribedriftene kan tilrettelegge driften, men omhandler også rutiner ved ankomst, lossing og besøk ved mottaksanleggene.

Veilederen er utarbeidet for Korona situasjonen spesielt og er skrevet på oppdrag fra helsemyndighetene.

Veiledningen finner du her:

Pressemelding her:

Initiativet til standarden kommer fra Norges Fiskarlag.

Norsk Villfisk er samarbeidsorgan for de fem fiskesalgslagene i Norge.

I vedtaket påpeker leder i Norsk Villfisk Sveinung Flem at Norsk Villfisk ser det pågående standardiseringsarbeidet som positivt og tror en slik standard vil være til stor nytte både for næringens omdømme og aller viktigst for miljøet til havs og langs kysten nasjonalt og forhåpentligvis også internasjonalt.

Startet i 2020
Norges Fiskarlag lanserte sitt initiativ til en avfallsstandard under Our Ocean-konferansen som ble holdt i Norge i oktober 2019. I september 2020 var alle avklaringer på plass og arbeidet iverksatt i regi av Standard Norge.

Det er oppnevnt en nasjonal arbeidsgruppe, en såkalt «speilkomite», og en internasjonal komite.

Norsk Villfisk sitt tilsagn kommer i tillegg til støtte fra Fiskernes Agnforsyning, Norges Fiskarlag og Handelens Miljøfond.

Viktig signal
Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen sier han er glad for tilsagnet om støtte fra Norsk Villfisk.

- Bevilgningen og begrunnelsen fra salgslagene viser at vi har et felles ønske om å bidra positivt til næringens omdømme og miljøarbeidet. Det er flott at vi som næring kan være med å bidra til at det tas et aktivt ansvar for avfallshåndteringen, både nasjonalt og ikke minst internasjonalt.

Klart ansvar
Norske fiskere har de siste årene blitt mye flinkere til å håndtere søppel om bord og redusere mengden av plast og tauverk som går i havet. Det er årlige opprenskningstokt for tapte fiskeredskaper og systemer på plass for å melde fra om tap av redskap til Fiskeridirektoratet, som gjennomfører oppryddingen. Fishing for Litter og strandryddeaksjoner har også bidratt til at mengden av søppel og plast, både på sjø og land, er redusert.

- Dette er viktig arbeid og et klart ansvar også for vår næring, sier Fiskarlagets leder.

Plast og søppel i havet ble også tydeliggjort som et både globalt og nasjonalt problem under TV-aksjonen «Plast i Havet» i 2020.

- Det er likevel et arbeid som tar tid og en realitet at plast i havet som brytes ned kan forringe kvaliteten på sjømaten vi og andre leverer til verden. Derfor er det viktig at både vi i Norge og i resten av verden har fokus på forurensing av havet hele tiden og at vi alle lever opp til målet om å eliminere utslippene. Å ha en universal standard for dette kan bidra stort og er også vår motivasjon for vårt bidrag, sier Sveinung Flem på vegne av fiskesalgslagenes organ Norsk Villfisk.

Forankret mot bærekraftmål
Prosjektet støtter opp omkring pågående arbeid med sirkulær økonomi, europeisk plaststrategi og arbeid med ressursøkonomisering, samt flere av FNs bærekraftmål som det å beskytte liv under vann i bærekraftmål 14 - og på land i nummer 15.

Kontaktinformasjon

            Leder i Norsk Villfisk Sveinung Flem, 90 09 45 10

            Leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen, 92 28 47 19

***

Fakta: Etter forslag fra Norge er det nå etablert en arbeidsgruppe i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO, under ISO/TC 234, Fisheries and aquaculture. Denne har fått betegnelsen ISO/TC 234/WG 10, Waste management on fishing vessels.

Standarden som utvikles vil få betegnelsen ISO 5020, Waste reduction and treatment on fishing vessels, og dette arbeidet vil ha norsk ledelse og sekretariat. Jan Henrik Sandberg fra Fiskarlaget vil lede det internasjonale arbeidet.

·         Generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag ble for øvrig fra nyttår leder for det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor fiskeri og akvakultur.

Så snart ISO 5020 foreligger, vil den bli oversatt til norsk, dette for ytterligere å øke brukervennligheten av den for hjemlige forhold. Frem mot ferdig standard vil utviklingen bli fulgt opp med diverse informasjonstiltak og eventuelt også opplæring for å forberede aktuelle virksomheter om hva den nye standarden inneholder og hvordan de mest mulig effektivt kan ta den i bruk.

I tillegg til at arbeidet vil bidra til renere marint miljø, tror vi tiltaket vil gi et økt omdømme for fiskeriene og andre virksomheter langs de involverte verdikjedene, gjennom å demonstrere at vi tar forsøpling og annen marin forurensning på alvor og at vi gjør noe aktivt for å bedre situasjonen.

Å svartmale næringen tar fokus bort fra de virkelige utfordringene vi ser fremover.

Stortinget har for kort tid siden debattert Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket. De som i forrige måned fulgte høringen i Stortinget om saken, satt nok igjen med et inntrykk av at mye er vanskelig. Vi som bruker livene våre i og for næringen, ser den andre siden av saken hver eneste dag.

Svartmaling er kjent taktikk. Av ulike årsaker ser vi at flere aktører gjør et forsøk på å tegne et katastrofebilde av sjømatnæringen. Det er et velkjent grep for å få til en endring som man selv er tjent med. Det hevdes blant annet at landindustrien tidvis har dårlig inntjening fordi norsk sjømatpolitikk har vært fiskeflåtepolitikk. Vi som sitter tett på næringen, kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, tvert imot.

Verdiskapingen fra de norske fiskeriene setter nye rekorder hvert år. Eksportverdien av villfanget fisk har økt formidabelt de siste ti årene – fra 18,6 til hele 30,9 milliarder kroner. Det forteller at markedene etterspør norsk sjømat. Norsk fiskeriforvaltning er i verdenstoppen. Vi har et fantastisk godt utgangspunkt for enda større verdiskaping.

Men da kan vi ikke glemme suksessformelen som har fått næringen gjennom tøffe tider, gjort veksten mulig – og som vil få oss gjennom fremtidige tøffe tider. Den formelen har handlet om de fundamentale rammevilkårene, forutsigbarhet og kloke, gjennomtenkte justeringer.

Havet er ikke utømmelig. De som roper høyest for endring av fiskesalgslagsloven, ser ut til å glemme et viktig poeng, nettopp at fisken er en begrenset ressurs som vi er forpliktet til å forvalte på en bærekraftig måte. Det blir ikke mer av hverken torsk eller sei av å endre loven, man flytter den bare fra en del av verdikjeden til en annen.

Fiskesalgslagsloven er med å sikre grunnmuren i norsk sjømatnæring, nettopp ved å legge til rette for gode rammer for førstehåndsomsetningen og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for både fiskere og sjømatindustrien, og ikke minst en bærekraftig forvaltning for generasjoner fremover.

Fiskesalgslagene er også part i forhandlingene om minstepris, som ikke må forveksles med markedspris. Minsteprisen er et «sikkerhetsnett» for fiskerne, mens markedsprisen fastsettes av tilbud og etterspørsel, som i all annen handel. Skal vi sikre bærekraftig forvaltning av fisken, vil det nødvendigvis være konkurranse om den. Vår oppgave er å sikre at fisken er fritt tilgjengelig i et åpent marked.

Det er ikke noe i veien for at det etableres ny sjømatindustri og at etablerte bedrifter skifter eier, motivert av et ønske om å tjene penger. Men det er viktig å huske at dersom det kommer til nye kjøpere, så blir det mindre på andre. Tilgangen på fisk er begrenset av de fastsatte kvotene. Det får vi ikke gjort noe med.

Så når enkelte tar til orde for å fjerne fiskesalgslagsloven, vitner det om historieløshet. Å øke lønnsomheten i en del av verdikjeden ved å redusere den i en annen del, er ikke bærekraftig. Det er bare gjennom god lønnsomhet i hele verdikjeden, det er mulig å øke verdiskapingen og sysselsettingen i norsk sjømatnæring. Norsk Villfisk bidrar gjerne til det, ved å sikre at enda mer råstoff tilbys i åpen konkurranse gjennom auksjon og gjennom et nasjonalt kvalitetstilsyn i regi av salgslagene.

Norsk Villfisk er sammenslutningen av alle fiskesalgslagene i Norge. Gjennom våre salgslag, fra Norges Råfisklag i nord til Fiskehav i sør, og Norges Sildesalgslag som er nasjonale, sitter vi tett på hele verdikjeden i norsk sjømatnæring. Det gir oss god oversikt.

Landets rundt 11.000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene. Vår oppgave er blant annet å sikre at dette skjer gjennom ryddige og effektive markedsplasser, for å sikre lønnsom nasjonal verdiskaping av våre felles marine ressurser. Vi sikrer kreditt-, garanti- og oppgjørsordninger, slik at konkurransen foregår på like vilkår. Gjennom salgslagenes markedsplasser tilføres dessuten norsk sjømatindustri betydelige mengder fisk fra utenlandske fiskere.

Fiskesalgslagene utfører også kontroll- og veiledningsoppgaver. Kvaliteten på sjømaten kan alltid forbedres, og vi har høye ambisjoner. Vi vil bidra til at mer sjømat av høy kvalitet blir tilbudt industrien. Derfor har vi også mekanismer i prisfastsettelsen som er ment å bidra til at det skal lønne seg å levere god kvalitet.

Det er positivt at norsk fiskerinæring og norsk fiskeripolitikk diskuteres og debatteres, det er et sunnhetstegn som vi håper vil bidra til å løfte næringen ytterligere. Men da må debatten være på riktige premisser. Norsk sjømatnæring er en enorm suksesshistorie, med stor verdiskaping som gir ringvirkninger langs hele kysten.

Norsk sjømat må forvaltes slik at det skapes størst mulig verdier også i framtiden. Fisken i havet må fortsatt forvaltes slik at den fremdeles kommer fiskerne, små og store bedrifter og ikke minst lokalsamfunnene langs kysten til gode. Det er bare slik sjømatnæringen kan fortsette å vokse, gi liv og skape vekst på kysten.

Gjennom de siste årene har det pågått en diskusjon om bruken av ulike omsetningsformer i førstehåndsomsetningen av fryst hvitfisk. Det er tre salgslag i Norge som i praksis omsetter fryst hvitfisk i første hånd, Norges Råfisklag, Surofi og Vest-Norges Fiskesalslag. I dette notatet fremmes forslag til endringer i omsetningssystemet for fryst hvitfisk. Forslaget fremmes på vegne av alle tre salgslag.

Salgslagenes hjemmel for fastsettelse av salgsvilkår og omsetningsformer fremgår av fiskesalgslagslovens (fsl) § 10. Med dette notatet legges forslaget frem for partene i henhold til andre ledd i nevnte paragraf. Høringsfristen settes til 31. januar 2020.

Last ned høringsbrevet under:

Norge har verdens beste forvaltning av marine ressurser. Samtidig er det ingen tvil om at det er rom for forbedringer, også på kontrollsiden, noe ikke minst de siste ukers avsløringer av fiskerikriminalitet, viser.

Norsk Villfisk, som er samarbeidsorganet for fiskesalgslagene i Norge, mener det er på sin plass med felles innsats og felles anstrengelser mellom alle relevante aktører for å redusere forekomsten av kriminalitet i fiskerinæringen. Dette er nødvendig både av hensyn til god ressursforvaltning, hensynet til like konkurransevilkår, og for bekjempelse av økonomisk kriminalitet i sin alminnelighet.

Norsk Villfisk er samtidig opptatt av at man i jakten på forbedringer ikke kaster på båten de ordningene som fungerer godt i dag.

Norsk Villfisk vil i denne sammenhengen peke på det utstrakte kontroll- og tilsynsarbeidet som i dag ligger i salgslagene. Dette arbeidet har vært trappet opp de siste årene og er et viktig bidrag til det øvrige kontrollarbeidet som utføres av ulike myndighetsaktører.

Fiskesalgslagene har blant annet en plikt til å sørge for like konkurransevilkår. Det krever at vi må påse at aktørene i bransjen følger forretningsreglene. Kontroll av sluttsedlene som det vitale dokumentet i førstehåndsomsetningen, er og vil fortsatt være avgjørende viktig. Denne kontrollen går hånd i hanske med ressurskontrollen. Den krever også at vi har kontroll-kompetanse i salgslagene. Organiseringen av det samlede kontrollarbeidet må ta hensyn til denne ressursen, og fortrinnsvis bygge på den.

Norsk Villfisk er enig i at ressurskontrollen har et forbedringspotensial, og forslaget om større tverr-etatlighet mellom fiskerinæringen og myndighetene for å forebygge og etterforske fiskerikriminalitet er i så måte et godt forslag. Men sett i lys av at vi har økt innsatsen de siste årene, stiller vi oss undrende til at utvalget foreslår å redusere salgslagenes rolle. Vi ønsker tvert i mot å bidra i prosessen for å styrke og bedre kontrollarbeidet. Salgslagenes sluttseddelsystem kan ikke vurderes uavhengig av øvrig kontrollarbeid. Landings- og sluttseddelkontroll vil med andre ord fortsatt være viktig, og salgslagene er nærmest til forestå denne kontrollen på en god måte

Fiskerikontrollutvalgets innstilling viser til at det av totalt 240 398 landinger kun ble gjennomført 1 297 full- og mottakskontroller i Fiskeridirektoratets regi.

Norsk Villfisk vil peke på at det i tillegg til disse kontrollene, i 2019 vil bli gjennomført mer enn 1.000 landings- og fartøykontroller i regi av salgslagene. I tillegg kommer mer enn 500 kvalitetskontroller og -tilsyn også utført av salgslagene.

Kvalitetskontrollen som gjennomføres av salgslagene er viktig for å forhindre kriminalitet og sikre at sentrale forretningsregler ikke omgås. I dag henger denne kontrollen tett sammen med salgslagenes øvrige virksomhet. Norsk Villfisk mener dagens prøveordning med kvalitetstilsyn i Råfisklagets distrikt må gjøres permanent, og utvides til å omfatte hele landet og alle salgslag. Kvalitetskontrollen må betraktes og gjennomføres som en integrert del av arbeidet med å forebygge fiskerikriminalitet

Norsk Villfisk vil komme tilbake til de punktene i utvalgets innstilling som vi stiller oss mest undrende til, i den kommende høringen.




For utfyllende informasjon kan kontaktes adm.direktør i Norges
Råfisklag, Svein Ove Haugland på 908 80 021 eller ad. Direktør i Norges
Sildesalgslag, Paul Oma på 414 09 527.

Les mer

Norsk villfisknæring er en suksesshistorie. En av årsakene til dette er at vi bor i et demokratisk land med en rimelig grad av forutsigbare rammevilkår. Et slikt stabilt rammevilkår har vært fiskesalgslagsloven som har sine røtter tilbake til 1936. Gjennom denne lovreguleringen har norske fiskere blitt tildelt et privilegium, enerett på førstehåndsomsetning av fisk.

I pelagisk sektor har fiskerne valgt å organisere omsetningen gjennom Norges Sildesalgslag. Denne eneretten til førstehåndsomsetning har stor verdi for fiskerne. Min påstand er at det også har stor verdi for samfunnet forøvrig.

Fiskerne har ikke fått denne eneretten til førstehåndsomsetning gratis. Med dette privilegiet følger det helt klare plikter som er nedfelt i fiskesalgslagsloven. Lovens formål er å «medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar ved å leggje til rette for gode rammer for førstehandsomsetning og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket.»

Sildelaget oppfatter lovteksten slik at vi skal bidra til å maksimere verdiskapingen på fisken som omsettes gjennom salgslaget samtidig som vi bidrar til god ressurskontroll. Dette er to klare samfunnsoppdrag som Stortinget har gitt fiskesalgslagene.

Dette er oppdrag som fiskerne tar på største alvor. I Sildelaget mener vi at fiskerne oppfyller sitt samfunnsoppdrag om «samfunnsøkonomisk lønsemd» ved å maksimere verdiskapingen gjennom den organiserte markedsplassen der Sildelaget garanterer for like konkurransevilkår for alle aktører. At fiskerne i veldig stor grad velger auksjonsomsetning som omsetningsform gjør at vi har fri konkurranse om råstoffet, og at den mest betalingsvillige kunden får tilgang på råstoffet. På denne måten maksimeres verdien på fisken som høstes.

Fri konkurranse om råstoffet gir også de rette signalene til markedsaktørene for en best mulig langsiktig tilpasning og lønnsomhet. Resultatene av hvordan vi har organisert førstehåndsomsetningen av pelagisk fisk i Norge er tydelige. Vi har god lønnsomhet i flåten og den mest konkurransedyktige pelagiske industrien i Nordøst-Atlanteren.

Samtidig er vi klar over at markedsplassen må utvikles videre i tråd med rammebetingelser og utviklingstrekk både på sjø- og landsiden. - Så er da også lovgrunnlaget regelmessig blitt revidert og modernisert i samråd med næringen. Fiskerne ønsker et tett og godt samarbeid både med kjøperne og myndighetene for å få til dette.

Ressurskontrollen er fiskernes andre samfunnsoppdrag som er nevnt i lovens formålsparagraf. Av Sildelagets ca. 40 årsverk er over 14 dedikert til ressurskontroll. Dvs. at hver tredje ansatt i Sildelaget arbeider med ressurskontroll. Denne ressurskontrollen finansieres av fiskerne selv. Vi har en kontrollavdeling med 5 inspektører og en leder. I 2018 gjennomførte våre inspektører nærmere 600 landingskontroller og kontrollerte mer enn 10 % av alt pelagisk råstoff som ble landet i Norge. Inspektørene var også tilstede i Danmark under matjessesongen og på Island under loddefisket der. Vi kontrollerer alle sluttsedler, og vi gjennomfører kvotekontroll for alle norske fartøy som omsetter gjennom Sildelaget. Vi har et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet, Kystvakten og andre offentlige kontrollmyndigheter.

Nå venter fiskerne i spenning på hvilke forslag som kommer fra det offentlig oppnevnte fiskerikontrollutvalget i løpet av året. Jeg er likevel overbevist om at Sildelagets ressurskontroll gjennomføres på en svært ressurseffektiv måte, og at det er vanskelig å tro at vi kunne fått «mer ressurskontroll for pengene» ved at denne jobben ble utført av andre.

Det kan kanskje her være nyttig å minne om at tallrike delegasjoner fra hele verden kommer til Norge for å sette seg inn i våre systemer. De imponeres over effektiviteten, de lave kostnadene og det gode samarbeidet salgslagene har med myndighetene. Samlet har dette gjort Norge til verdens beste forvalter av havets ressurser (to FN-rapporter).

Min påstand er derfor at fiskesalgslagslovens samfunnsoppdrag ivaretas på en svært god måte av fiskerne gjennom Sildelaget og de andre salgslagene.

Norsk villfisknæring bidro til landets verdiskaping med 37,4 mrd. kroner i fjor. Den kan vise til en sammenhengende vekst de siste fire årene på 38 prosent. Ser man på det siste tiåret, er det snakk om en fordobling. 

- Denne suksesshistorien er verdt en egen sang, sier Sveinung Flem, leder i Norsk Villfisk som er et samarbeidsorgan for de seks fiskesalgslagene i landet.

Tallene er hentet ut av en ringvirkningsanalyse om fiskeflåtens betydning, utført av SINTEF.

- Sjømatnæringen er viktig for Norge og kysten og bidrar til distriktsarbeidsplasser og verdiskaping fra nord til sør. Det er klart jeg ikke kunne la være å stille opp for å løfte frem denne særdeles viktige næringen, sier Nesvik, som understreker at han kommer til å omtale seg selv som sjømatminister fremover.

Vil nå de unge

En krone skapt i flåten er to kroner skapt på land, og en arbeidsplass på flåten er to skapt på land, ifølge Norsk Villfisk. Men norsk sjømatkonsum er på vei ned.

- Næringen en del av en større helhet for å skape en levende kyst. Gleden ved og smaken av den gode sjømat går gjerne i arv, men for stadig færre. Vi mister våre egne på veien, forbrukere må nås på en annen måte enn tidligere. De unge snur ryggen til fisk og annen sjømat. Det er en trend vi vil snu, sier Flem.

Det er et paradoks at sjømatkonsumet i sjømatnasjonen Norge går ned, slik han ser det. Det er et mål å skape mer innovasjon i villfisknæringen, for å nå nye målgrupper. Sjømatfesten la opp til en grundig og god diskusjon om hvordan man kan få befolkningen generelt, og unge spesielt, til å spise mer sjømat. Publikum ble i tillegg forført med sjømatpølser og Jørn Hoels egenkomponerte sang om rognkjeks, med fiskeriminister Nesvik som korist.

Hoel avslører at han vokste opp med fisk på middagsbordet. 

- Jeg spiste fisk fra mandag til søndag og hatet det. Men som voksen har jeg gjenoppdaget fisken. Nå savner jeg at myndigheter og produsenter, at alle jobber sammen for å løfte norsk sjømat. Jeg aksepterer ikke at de ikke leverer det jeg vil ha – et variert og bredt tilbud av de fantastiske råvarene næringen faktisk kan tilby, sier sangeren.

Kort om Norsk Villfisk

• Tidl. Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd 
• Ansvarlig for arrangementet
• Organiserer de seks fiskesalgslagene i Norge 
• Norges Råfisklag
  • Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
  • Vest-Norges Fiskesalslag
  • Rogaland Fiskesalgslag
  • Skagerakfisk
  • Norges Sildesalgslag
• Landets ca. 11.000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene
• Den villfiskbaserte verdikjeden inkluderer fiskeflåten i tillegg til leverandør-, foredlings- og eksportleddet.

Kontaktpersoner

Sveinung Flem, Leder i Norsk Villfisk
Adm. direktør i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag
Tlf: 900 94 510
E-post: sveinung.flem@surofi.no

– Den norske fiskeflåten fremstår i dag som verdensledende, samtidig som eierskapet i hovedsak ivaretas av aktive fiskere og redere som er lokalisert i kystsamfunnene. Føringstilskuddet bidrar til å sikre og bevare dette gjennom å gi de minste kystfartøyene akseptable leveranseforhold. Vi advarer kraftig mot å halvere tilskuddet, slik regjeringen nå foreslår, sier leder i Norsk Villfisk, Sveinung Flem. 

Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fra områder med dårlig mottakskapasitet fram til foredlingsanlegg. Målet er å bevare en bred og variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og sikre god ressursutnyttelse. 

Vista Analyse leverte i 2017 en rapport om tilskuddet til regjeringen, der de blant annet slo fast at tilskuddet for fersk fisk bidrar til distriktsmålene. 

– Det finnes måter å forbedre systemet på, men selve tilskuddet er svært viktig. Det gir enkelt fortalt alle fiskere, om de så er bosatt i et lite fiskerisamfunn uten foredlingsanlegg i umiddelbar nærhet, muligheten til å levere fangsten sin på en god måte og på lik linje med fiskere andre steder, sier Flem.

Det foreslåtte nivået for tilskudd til føring for 2019 innebærer en halvering av tilskuddet i forhold til 2018. Det kan få store konsekvenser for aktiviteten i mange små kystsamfunn. 

– I tillegg til hvitfisksektoren kan også sildefisket bli hardt berørt av de foreslåtte kuttene. Det er svært få pelagiske fiskemottak i Nord-Norge, det fører til at fisken må fraktes over store distanser. Et kutt i føringstilskuddet kan derfor bety kniven på strupen for sildefisket i nord, sier Flem. 

Norsk Villfisk mener det er betenkelig at det tildeles nye rettigheter i kystgruppen hvert år, mens man samtidig kutter i føringstilskudd, som er helt avgjørende for blant annet gjennomføringen av sildefisket i Nord-Norge. 

I statsbudsjettet er det også foreslått å ta bort tilskuddet til drift av velferdsstasjoner for fiskere. Tilskuddet sørger sammen med finansiering fra fiskernes organisasjoner for drift av 25 velferdsstasjoner langs kysten. Tar man vekk dette så reduserer man ytterligere et viktig tilbud for den minste kystflåten.

– Vi må ikke glemme at norsk villfisknæring er en fantastisk suksesshistorie. Det kommer av god forvaltning og høsting av den villfiskressursen vi har, og ikke minst stabile rammebetingelser. Det er en helt avgjørende faktor for videre suksess og utvikling av næringen. Det handler i stor grad om å gjøre det mulig å leve av fiskeri langs hele norskekysten – i dag og i årene som kommer, sier Flem.

Kampen mot marin forsøpling

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 også å bruke 400 millioner på å rense verdenshavene for plastavfall og 30 millioner kroner til å styrke kunnskapen om havets helse. Det får helhjertet ros fra Norsk Villfisk. 

– Dette er et utrolig viktig initiativ. Salgslagene har over flere år vært opptatt av å redusere forsøpling og sikre en bærekraftig forvaltning av havets ressurser. Rent hav er en grunnpilar i markedsføringen av norsk villfisk. Forsøpling av havet er derfor et problem salgslagene tar på alvor, og flere salgslag har deltatt i strandryddingsprosjekter. Tidligere i år avholdt blant annet Norges Råfisklag ryddeaksjoner langs kysten. Der var 60 prosent av funnene husholdningsavfall og 40 prosent var fiskerirelatert forsøpling som tau, kuler, ringer, blåser, hele snurrevad og trålposer. 

– Vi i Norsk Villfisk vil gjøre alt vi kan for å bevare havene for fremtidige generasjoner. Og vi må erkjenne at fiskerinæringen også kan bli flinkere. Det å forhindre at plast og annet søppel havner i havet er noe vi har fokus på, og det er derfor helt riktig å sette av midler til dette formålet, sier Flem.

Foto: Espen Solli
*På bildet: Sveinung Flem