– Avliv mytene om sjømatnæringen

Det kan i mediene og i politiske debatter oppleves som om norsk sjømatnæring er i en begredelig tilstand. Det medfører overhodet ikke riktighet.

Å svartmale næringen tar fokus bort fra de virkelige utfordringene vi ser fremover.

 

Stortinget har for kort tid siden debattert Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket. De som i forrige måned fulgte høringen i Stortinget om saken, satt nok igjen med et inntrykk av at mye er vanskelig. Vi som bruker livene våre i og for næringen, ser den andre siden av saken hver eneste dag.

 

Svartmaling er kjent taktikk. Av ulike årsaker ser vi at flere aktører gjør et forsøk på å tegne et katastrofebilde av sjømatnæringen. Det er et velkjent grep for å få til en endring som man selv er tjent med. Det hevdes blant annet at landindustrien tidvis har dårlig inntjening fordi norsk sjømatpolitikk har vært fiskeflåtepolitikk. Vi som sitter tett på næringen, kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, tvert imot.

 

Verdiskapingen fra de norske fiskeriene setter nye rekorder hvert år. Eksportverdien av villfanget fisk har økt formidabelt de siste ti årene – fra 18,6 til hele 30,9 milliarder kroner. Det forteller at markedene etterspør norsk sjømat. Norsk fiskeriforvaltning er i verdenstoppen. Vi har et fantastisk godt utgangspunkt for enda større verdiskaping.

Men da kan vi ikke glemme suksessformelen som har fått næringen gjennom tøffe tider, gjort veksten mulig – og som vil få oss gjennom fremtidige tøffe tider. Den formelen har handlet om de fundamentale rammevilkårene, forutsigbarhet og kloke, gjennomtenkte justeringer.

 

Havet er ikke utømmelig. De som roper høyest for endring av fiskesalgslagsloven, ser ut til å glemme et viktig poeng, nettopp at fisken er en begrenset ressurs som vi er forpliktet til å forvalte på en bærekraftig måte. Det blir ikke mer av hverken torsk eller sei av å endre loven, man flytter den bare fra en del av verdikjeden til en annen.

 

Fiskesalgslagsloven er med å sikre grunnmuren i norsk sjømatnæring, nettopp ved å legge til rette for gode rammer for førstehåndsomsetningen og ved å sikre dokumentasjon av ressursuttaket. Dette skaper trygghet og forutsigbarhet for både fiskere og sjømatindustrien, og ikke minst en bærekraftig forvaltning for generasjoner fremover.

 

Fiskesalgslagene er også part i forhandlingene om minstepris, som ikke må forveksles med markedspris. Minsteprisen er et «sikkerhetsnett» for fiskerne, mens markedsprisen fastsettes av tilbud og etterspørsel, som i all annen handel. Skal vi sikre bærekraftig forvaltning av fisken, vil det nødvendigvis være konkurranse om den. Vår oppgave er å sikre at fisken er fritt tilgjengelig i et åpent marked.

 

Det er ikke noe i veien for at det etableres ny sjømatindustri og at etablerte bedrifter skifter eier, motivert av et ønske om å tjene penger. Men det er viktig å huske at dersom det kommer til nye kjøpere, så blir det mindre på andre. Tilgangen på fisk er begrenset av de fastsatte kvotene. Det får vi ikke gjort noe med.

 

Så når enkelte tar til orde for å fjerne fiskesalgslagsloven, vitner det om historieløshet. Å øke lønnsomheten i en del av verdikjeden ved å redusere den i en annen del, er ikke bærekraftig. Det er bare gjennom god lønnsomhet i hele verdikjeden, det er mulig å øke verdiskapingen og sysselsettingen i norsk sjømatnæring. Norsk Villfisk bidrar gjerne til det, ved å sikre at enda mer råstoff tilbys i åpen konkurranse gjennom auksjon og gjennom et nasjonalt kvalitetstilsyn i regi av salgslagene.

 

Norsk Villfisk er sammenslutningen av alle fiskesalgslagene i Norge. Gjennom våre salgslag, fra Norges Råfisklag i nord til Fiskehav i sør, og Norges Sildesalgslag som er nasjonale, sitter vi tett på hele verdikjeden i norsk sjømatnæring. Det gir oss god oversikt.

 

Landets rundt 11.000 fiskere omsetter all sin fisk gjennom salgslagene. Vår oppgave er blant annet å sikre at dette skjer gjennom ryddige og effektive markedsplasser, for å sikre lønnsom nasjonal verdiskaping av våre felles marine ressurser. Vi sikrer kreditt-, garanti- og oppgjørsordninger, slik at konkurransen foregår på like vilkår. Gjennom salgslagenes markedsplasser tilføres dessuten norsk sjømatindustri betydelige mengder fisk fra utenlandske fiskere.

 

Fiskesalgslagene utfører også kontroll- og veiledningsoppgaver. Kvaliteten på sjømaten kan alltid forbedres, og vi har høye ambisjoner. Vi vil bidra til at mer sjømat av høy kvalitet blir tilbudt industrien. Derfor har vi også mekanismer i prisfastsettelsen som er ment å bidra til at det skal lønne seg å levere god kvalitet.

 

Det er positivt at norsk fiskerinæring og norsk fiskeripolitikk diskuteres og debatteres, det er et sunnhetstegn som vi håper vil bidra til å løfte næringen ytterligere. Men da må debatten være på riktige premisser. Norsk sjømatnæring er en enorm suksesshistorie, med stor verdiskaping som gir ringvirkninger langs hele kysten.

 

Norsk sjømat må forvaltes slik at det skapes størst mulig verdier også i framtiden. Fisken i havet må fortsatt forvaltes slik at den fremdeles kommer fiskerne, små og store bedrifter og ikke minst lokalsamfunnene langs kysten til gode. Det er bare slik sjømatnæringen kan fortsette å vokse, gi liv og skape vekst på kysten.

 

0 0
Feed